KOMMANDOLEDERTRENING

innlæring av trekkhundens viktigste kommandoer

av Kristin og Trond Lereng

En trekkhund trenger lite eller ingen ren lydighetstrening for å fungere i spannet eller foran pulken, men det er noen kommandoer som hunden bør kunne.  Det er høyre, venstre, fremad og stå - bli.

Det er flere måter å lære inn dette på.  Vi vil her ta for oss de teknikkene som vi har erfart fungerer best.

Når man går tur med hunden i bånd bør man alltid gå mest mulig på høyre side av veien.  Da blir hunden vant til å holde høyre side, og man shaper inn den ønskede atferd – å holde høyre.  Da setter vi ikke hunden inn i en konfliktsituasjon ved at den i den ene situasjonen skal gå på venstre side for så å holde høyre side når den skal trekke.  Det handler om å gjøre det så enkelt som mulig for hunden.  Man bør selvsagt utnytte alle naturlige kryss til å lære inn kommandoene.  Skal man til venstre så sier man veeenstre med lang e, og skal man til høyre så kommanderer man – høyre! – kort og konsist, for så å føre hunden i riktig retning.  Hvis hunden trekker til venstre, og du skal til venstre så er det jo bare å legge på kommandoen samtidig som man går til venstre

I tillegg kan man tråkke opp ”Den Nordenstamske sirkel” i snøen med et ”kors” i midten.  Da får man mange kryss å trene på.  La en person gå først i løypa som ”hare” for hunden.  Hunden vil følge personen, og det blir da enklere å styre hunden inn i ønsket atferd.  Når man nærmer seg et kryss kommander  – høyre! – og i det hunden svinger etter personen gjentas kommandoen, og hunden roses i det den utfører din kommando.  Det er viktig å rose hunden når den handler riktig, altså at vi timer forsterkningen i rett øyeblikk.  Vi har lett for å rose etterpå, men hunden lærer raskere når den belønnes i øyeblikket.  Husk også at kommandoordet skal uttales med autoritet og fasthet i stemmen, og ros skal uttales med begeistring og lysere stemme.  Det er viktig at det gjøres stor lydforskjell på kommandoord og belønningsord slik at det blir enkelt for hunden å skille på hva vi formidler.  Noen runder i en slik sirkel gir rask og god læring.

Hvis du har kommandert – høyre! – og hunden trekker til venstre så er det viktig å straks korrigere dette med et tydelig – nei! –, eventuelt etterfulgt av et styringssignal i båndet.  Deretter ny kommando – høyre! – og straks hunden utfører ønsket atferd skal den belønnes.    Det vil si at vi kombinerer negativ forsterkning med positiv forsterkning.  Det vil med andre ord si at i det hunden utfører en uønsket handling påføres den et ubehag i form av for eksempel et nei, et napp i båndet eller et skarpt blikk, for så å straks belønnes når ønsket atferd inntrer.  Da akselerer læringen raskt.  For å oppnå gode resultater i læringen er man avhengig av at hundeeier er god til å forsterke i rett øyeblikk.  Det vil si; rett stimuli til rett tid.  Det er selvsagt viktig å etterstrebe å legge opp treningen slik at hunden ikke feiler, men virkelighetens verden er av og til en annen.  Det er viktig å huske på at hunden skal gis et alternativ til den uønskede atferden.  I dette tilfelle er det altså ny kommando – høyre!  Slik blir vi tydelige og forutsigbare for hunden.  Dette såfremt at vi er konsekvente.  Å være konsekvent vil si at vi må sørge for at det som blir sagt blir gjort – hver gang.  Hunden må aldri oppleve at den slipper unna.  Da er det 1 – 0 til hunden, og husk at feil lært er også lært.

Som sagt finnes det flere måter å lære dette på, men vi vil likevel fraråde en metode som av og til brukes.  Enkelte hevder at hvis man går i mot et kryss, og man kommandere venstre (evt høyre), og hunden ikke adlyder, så skal man bare stå stille.  Man skal ikke si noe helt til hunden av seg selv gjør et riktig valg slik at den oppnår belønning.  Ikke gjør det, ikke la hunden stå der i frustrasjon for å prøve å finne ut hva du egentlig vil.  Dette er kun noe som fører til stress og usikkerhet.  Vær tydelig; fremstå som hundens trygge leder som vet hva han vil.  Vis hunden at du har kompetanse til å ta de riktige valgene.  Den trenger din veiledning for å forstå hva du vil.  Hvis den ikke utfører dine kommandoer må du lede den inn i øvelsen slik at hunden lykkes.  Sammen skal dere mestre – under din ledelse.  Hvis hunden ikke går mot venstre etter at kommando er gitt må du føre den mot venstre.

Vær heller ikke redd for å korrigere hunden såfremt den kan og forstår det du krever den skal gjøre.  Hvis man ikke skal korrigere som det hevdes i enkelte hundemiljøer, men kun gi ønsket atferd oppmerksomhet blir det veldig vanskelig for hunden å forholde seg fornuftig til hundeeier.  Husk at hunden har meget gode forutsetninger for å samarbeide med oss, og den gjør som regel sitt aller beste.  Da skylder vi hunden såpass at vi tar lederrollen vår på alvor.  Husk også at hvis lederskapet ditt ikke er på plass så vil ord som nei og bra være uten innhold. 

Mange hunder har en tendens til å ville gå på venstre side.  Hvis hunden trekker til venstre sier vi klart og tydelig – nei! – gir den et alternativ til den uønskede atferden, det vil si ny kommando – høyre! – og roser hunden i det den går tilbake mot høyre.  Vi forsterker den ønskede atferden - å holde høyre side - ved å gjenta belønningsordene når den går på høyre side.  Kommandoen kan også forsterkes ytterligere ved å legge inn kommandoen – hold høyre!  Vær imidlertid klar over at enkelte hunder reagerer negativt på ordet nei i denne settingen.  De kan bli usikre og vegre seg for å trekke.  Da må du la være å si nei.  I stedet kan du bare stoppe opp når hunden er på feil side.  En trekkvillig hund med god fremdrift vil oppleve det å bli hindret i komme fremover som negativ straff, altså at den hindres i / holdes tilbake fra å oppnå et gode, det vil si å trekke.  Belønningen for hunden blir da å få lov til å trekke når den er på riktig side.

Innlæring av stå - bli, og en rekke andre øvelser er beskrevet på en meget god måte i boka «Full kontroll» av Geir Nordenstam.  Dette gjøres ved at man kommanderer - stååå – bli ! - når hunden er i stående stilling.  Du har på forhånd festet et kobbel på hunden som du holder i høyre hånd, og venstre hånd brukes til å markere mot hundens høyre lår slik at hunden ikke setter seg.  Høyre hånd skal holdes foran hundens nese.  Gjenta - bli ! - og gå to skritt foran hunden.  Snu deg så rundt, og marker med utstrakte armer og håndflatene mot hunden.  Stå stille et lite øyeblikk før du går tilbake mot hunden.  I det du passerer hunden stryker du den i ansiktet på høyre side av hodet, og lar hånden fortsette bakover langs hundens kropp.  Når du er i posisjon igjen ved siden av hunden gjentar du - bli ! - og lar hunden stå et lite øyeblikk før du løser den ut.  Det er selvsagt viktig å rose hunden i det den utfører din kommando.  Rosen må imidlertid avpasses hvert enkelt individ .  Som regel må man gi behersket ros slik at hunden ikke oppfatter  belønningsordene som et frisignal.  Man kan selvsagt også benytte andre situasjoner i hverdagen til å legge inn kommandoen - stååå! - bli ! - når hunden allerede står.

Kommandoen – fremad! – er enkel å lære inn.  Den gis når man setter hunden i gang, og benyttes hver gang man vil ha hunden fremover, og har man en hund med god fremdrift lærer den kommandoen veldig raskt.  Man kan også starte med hunden i utgangstilling sittende ved sin venstre side, gå frem noen meter, legge en godbit på bakken, gå tilbake til hunden for så å kommandere - fremad !  Kommandoen kan også med fordel benyttes ved passering av ulike forstyrrelser, og er dette godt innlært så fungerer det bra.

Man kan også med fordel benytte er erfaren hund som kan de ulike kommandoene.  Sett hanefot på den erfarne hunden sammen med valpen.  Da utnytter man effekten av smittsom atferd, og valpen lærer raskt.  Etter noen turer i hanefot kan man også sette på nakkeline.  Da lærer valpen å være festet til en annen hund på en enkel og positiv måte.  Senere da valpen skal spennes inn i spannet er det naturlig for den å være festet til andre hunder.

Sammenlignet med andre hundesporter er det få øvelser og kommandoer trekkhunden trenger å kunne, men man vil få igjen mye ved å trene på disse momentene.  Dessuten knyttes det sterke bånd ved all samhandling med hunden, og det er i valpeperioden man etablerer det nødvendige lederskapet.